VELKOMMEN TIL SLIPPFEST FOR

UTFLUKT #4-2011 Interskandinavisk Vinterkort

fredag 16.desember kl 1900

på Surround i Strøket (bak Mono).

Tidsskriftet Utflukt har til årets siste nummer invitert syv skandinaviske forfattere til å invitere én forfatter fra et annet skandinavisk land.

Opplesninger ved Odin Nordhagen fra Oslo, Stella Parland fra Helsinki, Tina Åmodt fra Bergen og Ida Säll fra Stockholm.

Bjørvika Blandakor synger nummeret ut og jula inn!

Vel møtt!

www.utflukt.no

Redaktører: Taina Bucher og Siri Katinka Valdez

Leder

Hva er så arkitektur? Er det en blyantskisse på en krøllete serviett? Er det Operaen i Bjørvika? Er det sosialistiske drabantbyblokker? Den hjemmesnekra trehytta fra barndommen? Hva med internett, er det vår tids største byggverk? Hva er egentlig kjernen i arkitektur? Er det estetikk, funksjon, filosofi, politikk, universell utforming, eller bærekraftig design? Vi kan gå ut i byens gater og spørre et bredt utvalg av Oslos befolkning og få like mange like svar som ulike. For arkitektur er like konkret som det er abstrakt, like fysisk som det er utilgjengelig, like elitistisk som det er folkelig. Arkitektur kan på mange måter forstås som organiseringen av rom og bevegelse. Det handler om matematikk og affekt, om den euklidske geometrien, om flytende kontunuerlige forker og folder. Det handler om innlevelse og føleser. Å forstå arkitektur som noe organiserende og strukturerende, som noe som tillater men samtidig begrenser bevegelse i rom og tid gjør at mye i verden kan ses i lys av et arkitektonisk rammeverk. Slik snakker man da også om systemarkitektur, internettarkitektur eller informasjonsarkitektur innen IT-bransjen. I biologien og sosiologien brukes ofte arkitekturbegrepet for å snakke om ulike typer romdannelser. For den rfanske filosofen Michel Foucault er romdannelser uløselig knyttet til makt. Arkitektur handler ikke således om hvordan noe fremstår utenifra men først og fremst om hvordan den synliggjør de subjektene og relasjonene som befinner seg på innsiden. På det mest generelle har arkitekturbegrepet blitt brukt som en slags prefiks, særlig på engelsk. The architecture of governance, the architecture of participation, architecture of you name it. I en anmeldelse av alain de Bottons bok ‘The Architecture of Happiness’ i den engelske avisa The Guardian, skriver journalisten at arkitektur er altfor viktig til å overlates til arkitektene.

Hva vil de si å lage et nummer som handler om arkitektur? Først og fremst at det ikke egentlig finnes begrensninger, samtidig som begrepet krever avgrensing. Særlig de som allerede befinner seg ‘innefor’ feltet, akademikere, arkitekturskribenter og arkitekter selv, synes det kan virke som tema arkitektur blir for lite konkret. Samtidig er det nettopp blikket ‘utenifra’ som muliggjør å operere uproblematisk med begreper som allerede ‘betyr’ så mye for folk innenfor. Dette er også noe av Elizabeth Grosz poeng i boken ‘Architecture from the Outside’. I følge Grosz innebærer dette utenifra naturligvis noe annet enn en analyse av bygningers fasade. Snarere handler det om en nysgjerrighet som ikke tar seg hemme av feltets diskursive regler og som dermed står friere til å anlegge en grunnleggende utforskende og spørrende holdning. Muligens er det symptomatisk at mange av bidragsyterne til dette nummeret mer eller mindre kommer fra ‘innsiden’ likevel. Samtidig er det en innside som er leken, utfordrene og som stiller kritiske og viktige spørsmål.

I dette nummeret av Utflukt har vi invitert en rekke akademikere, journalister, kunstnere, forfattere, samt arkitektstudenter til å reflektere over hva arkitekturbegrepet kan romme. Vi er stolte av å kunne presentere et bredt spekter av svar, fra rektir på Bergen Arkitekhøgskole Marianne Skjulhaugs samfunnsrop Holdbare formsvar, Nora Fossums diskusjon om 3D representasjonens rolle i arkitekturen i Et bilde sier litt for mye mer enn tusen ord, Simon Strangers kryptiske celleverden i Byen Nem. Vendingen mot den ikke-euklidske digitale arkitekturen med dets topografiske og dekonstruksjonistiske vesen danner på ulikt vis bakteppe i Dietmar Stock-Niedens bidrag om Vitra-design museet og Fredrik Tygstrups Relationelle geografier. Arkitekturens makt til å sette dagsorden blir ikke bare synlig når FrP velger byrådsbrudd på grunn av Lambda, men også i Gro Laulands bidrag om flytting av Nasjonalgalleriets kunst til Vestbanen. Vi ønsker å vise at arkitektur ikke er noe statisk. Snarere er arkitektur i stadig bevegelse.

Et formgitt rom vil alltid åpne opp for nye rom avhengig av hvordan det brukes, oppleves og hvorvidt rommet er mottagelig for forandring. Med dette nummeret av Utflukt håper vi å åpne opp og gi rom for ulike tolkninger og møtepunkter til begrepet ARKITEKTUR. Hjertelig velkommen på visning!

Taina Bucher og Siri Katinka Valdez

Foto: Elida Brenna Linge

Slippes på ++ på Black Box i kveld tirsdag 25.oktober kl 19.! Opplesning ved Simon Stranger og tegninger av Guro Sollid. Blad til spesialpris.

Utflukts Arkitekturnummer har blitt et møtested for kunstnere, akademikere og arkitekter til å reflektere over begrepet arkitektur og hva det kan romme. Vi byr på visuelle svar fra Elida Brenna Linge, Iwan Thomson, Antony, Therese Rustad og Sælsomt studio.

Nummeret inneholder tekster av blant andre rektor ved Bergen arkitekthøgskole, Marianne Skjulhaug, som skriver om arkitekturen betydning i samfunnet. Arkitekt Nora Fossum problematiserer og nyanserer forholdet mellom 3D-visualiseringen verden og den klassiske arkitekturtegningen, mens postdoktor ved NTNU Gro Lauvland skriver om nasjonalgalleriets flytting til vestbanen og om forståelsen for byers og steders oppbygging. Dietmar Stock-Nieden gir oss innblikk i Vitra-design museet som både rommer Frank Gehrys og Zaha Hadids første realiserte bygninger i Europa og journalist Julie Sjøwall Oftedal leder oss inn i Ida Lorentzens fantastiske kunstnerskap. Frederik Tygstrup, instituttleder ved Københavns Universitet, tar oss med til arkitekturens kartografiske «relasjonelle geografi», mens arkitekt Cort Dinesen sammen med Guro Sollid, stiller de ut noen verk fra et forskningsbasert arbeid om morfologiske og topologiske studier.

Utflukt presenterer også skjønnlitteratur av redaksjonsmedlemmene Siri Katinka Valdez og Aina Villanger. I tillegg gir forfatter Simon Stranger et innblikk i Byen Nem. Våre prisvinnende husdesignere «eller med a», har formgitt årets tredje Utfluktnummer med inspirasjon fra kart – med et stort format som brettes ut. Leseropplevelsen blir en prosess hvor man leter fram informasjon på en stor side. Det overdimensjonerte formatet gir rom og luft, og setter fokus på nummerets visuelle bidrag.

Redaktører: Taina Bucher og Siri Katinka Valdez

DJ Kreismyr har satt sammen en mixtape med kvinnelige afrikanske artister i forbindelse med Utflukts nyeste nummer om Afrika. Klikk her for å høre på African Empress Express

Vi feirer det nye nummeret med en slippfest og inviterer bidragsytere, venner, bekjente, lesere og helt ukjente til lansering og et lystig lag på Sukkerbiten fra 20.00.

Journalist og sosialantropolog Sigrun Johnstad fra Fellesrådet for Afrika holder et kort foredrag om ungdom, motstand, innovasjon og opprør på det afrikanske kontinentet med utgangspunkt i politisk afrikansk hip hop.

DJ Kreismyr snurrer plater og egger til dans utover natta.

Afrikanummeret har blitt et møtested for skribenter med Afrika som fagområde eller interessefelt, og unge afrikanske kunstnere. Vi byr blant annet på visuelle bidrag fra Cameron Platter, Rui Tenreiro, Filipe Branquinho, Nontsikelelo Veleko, Zanele Muholi og Pieter Hugo, i tillegg til en drøss gode tekster.

Det blir selvfølgelig mulighet til å kjøpe det nye nummeret. Og jammen er det ikke spådd 20 varmegrader også!

Vel møtt!

Hilsen Utfluktredaksjonen

Redaktører: Aina Villanger og Anja Sletten

Visuell redaktør Rui Tenreiro

Utflukts Afrikanummer har blitt et møtested for skribenter med Afrika som fagområde eller interessefelt, og unge afrikanske kunstnere. Vi byr på viseuelle bidrag fra Cameron Platter, Rui Tenreiro, Filipe Branquinho, Nontsikelelo Veleko, Zanele Muholi og Pieter Hugo.

Nummeret byr på tekster av blant andre Sigrun Johnstad fra Fellesrådet for Afrika som skriver om ungdom, motstand, innovasjon og opprør som viktige drivkrefter på det afrikanske kontinentet. Henry Mainsah gir oss Fela Kutis historie som politisk agitator, Anne Garborg tar oss med til den ugandiske kvinneradioen Mama FM, mens Taina Bucher skriver om nye medier, med særlig vekt på oppbyggingen og bruken av det kenyanske nettstedet Ushahidi – en nettside for innrapporteringer av voldsomheter via mobiltelefon. Ellen Sofie Lauritzen inspirerer oss til å komme ut av dvalen med sitt intervju med Ntone Edjabe, grunnlegger og sjef for det panafrikanske litterærere tidsskriftet Chimurenga. Jens Lunnan Hjort leder oss inn i den problematiske sjangeren World Music og Ingse Skattum problematiserer og nyanserer ”vår” forståelse av afrikanske kvinner som undertrykte i sin artikkel om kvinnesynet blant mandig-folket i Vest-Afrika. Kinas økende makt i Afrika er heller ikke utelatt, men Kari Nøst Hegseths fokuserer på den ”myke makten” med sin artikkel om Kinas satsning i den afrikanske mediesektoren.

Utflukt presenterer også skjønnlitteratur av Victoria Durnak, Gunnar Wærnes, Dawit Isaak og Hawad, de siste med fyldige introduskjoner. Våre prisvinnende husdesignere «eller med a», har gjort årets første Utfluktnummer til en mosaikk av et blad hvor de visuelle bidragene får komme til sin rett.

Utflukt # 4, 2010.

Redaktører: Ellen Engelstad og Sigrid Sandemose

Ingen juleferie uten overstått tentamen! Årets tradisjonsrike vinterkort fra Utflukt-redaksjonen er en samling tentamensbesvarelser fra noen av landets fremste forfattere og skribenter. Vinterens utflukt går tilbake til skolebenken for utforske Norges desidert mest utbredte litterære sjanger: den norske stilen. Tentamen feires på Sound of Mu med tentamenssnop fordi det passer temaet, og Glühwein fordi det passer årstiden/ kulda. I tillegg til en metadel om sjangeren, finner du i hoveddelen tentamensbesvarelser på Utflukts oppgavesett. Kandidatene som har mottatt karakteren “bestått” er: Simon Stranger, Ingrid Z. Aanestad, Tina Åmodt, Rune F. Hjemås, Helga Eriksen, Gro Dahle, Joanna Rzadkowska, Hana Abdullah, Ole-Petter Arneberg, Eivor Elisabeth Daae Mæland og Guro Sibeko

Nyeste nummer av Utflukt handler om den forundelige månen og kosmologisk nysgjerrighet og slippes på Huk lørdag ettermiddag: Ta med kakao, whiskey, pledd, hva du måtte begjære – en kikkert er absolutt ikke dumt. Så venter vi i fellesskap på at solen skal gå ned og fullmånen opp over fjordbyen. Vi har kake og et ekte gallileoskop – alle får kikke!
Felles avreise med 30-bussen fra Nationaltheateret kl 15.35 for de som ønsker. Eller møt opp ved brygga kl fire!

400 år etter at Galileo ble det første mennesket som avslørte månens kratre og topografiske form, spør Utflukt om nysgjerrigheten for verdensrommet og den tilhørende kosmologiske interessen for vår opprinnelse, nå er redusert til en nostalgisk memorering av ”romalderen”? Har universet havnet i bakleksa, eller er dragningen mot månen fortsatt et fruktbart utgangspunkt for å skape nye forbindelser mellom kunsten og naturvitenskapen? Kanskje er fysikkens grenser like tøyelige som fantasiens?

Dette nummeret av Utflukt gir deg observasjonsstips for egen utforskning av månen, månelogg fra Galieloteleskopet og intervju med leder forskningssjef av for Norsk Rromfartssenter Terje Wahl. Forfatter av Lunarium Tor Åge Bringsværd intervjues om norsk norsk sci-fi, vi ser på romaldermote og kvinnelige astronauter. Den japansk-amerikanske fysikeren Michio Kaku hevder vi står ved starten til en gullalder innen kosmologi, og Margareth Hagen reflekterer over gir oss en introduksjon tilden nye erfaringsverden Galileo representerte.  Hagen har også oversatt teksten Avstanden til månen av Italo Calvino, og dette er første gang et utdrag fra samlingen Le Cosmicomiche foreligger i norsk språkdrakt. I tillegg byr nummeret på romkunst, månedikt og andre finurligheter om jordens egen satellitt.”

Utflukt # 3/2010

Redaktører: Maria Moseng og Lina Tosterud

Det er nå 400 år siden Galileo Galilei ga ut den tynne boka med den poetiske tittelen Stjernenes budbringer, eller Siderus Nuncius som den heter på originalspråket. Boka er en beskrivelse av hva Galileo, med sin nye oppfinnelse teleskopet, kunne observere på himmelen gjennom 55 vinternetter i 1610. Som han selv beskriver ” (U)ten å spare på verken krefter eller utgifter, lykkes det meg å bygge et instrument som var så enestående, at det man ser gjennom det, synes nesten tusen ganger større og mer enn tredve ganger nærmere enn hva man kan se med det blotte øye.” Slik hadde månen aldri før blitt sett og slik hadde verden ikke blitt beskrevet. Galileos bruk av teleskopet blir stående som et startskudd for en instrumentbasert vitenskap som ” åpnet menneskets horisonter mot det uendelige” som Margareth Hagen skriver i dette nummerets åpningstekst. Galileos beskrivelser introduserer månen som et møte mellom poesi og vitenskap, og peker samtidig fremover mot moderne synsteknologiers inngripen i vår erfaringsverden.

Menneskets dragning mot månen og verdensrommet som omgir oss danner tema for den utgaven av Utflukt du nå holder i hånda, et passende tema for lange høstnetter, synes vi. 400 år etter at Galileo ble det første mennesket som avslørte månens kratre og lite divine topografiske form, spør vi om nysgjerrigheten for verdensrommet og den tilhørende kosmologiske interessen for vår opprinnelse, nå er redusert til en nostalgisk memorering av ” romalderen” ? – En avsluttet epoke i vår vestlige moderne historie hvor framskrittstroen rådet, og teknologioptimismen kom med visjoner som brakte oss ut i space, ikke bare cyberspace? Eller er dragningen mot månen og universet som figur fortsatt et fruktbart utgangspunkt for å skape nye lenker og forbindelser mellom kunsten og naturvitenskapen?

Tekstene vi presenterer her knytter seg assosiativt og løst til hverandre, og skaper til sammen et kaleidoskopisk blikk på temaet som kanskje dypest sett kan sies å møtes i en lengsel etter å begripe menneskets rolle i det uendelige universet. Spesielt glade er vi for å kunne presentere Italo Calvinos novelle ” Avstanden til månen” der månen blir skildret fra et hittil ukjent empirisk ståtsted – erindringen til den kosmiske reporteren Ofwfq. Novellen er hentet fra Calvinos Le Cosmicomiche og foreligger her for første gang på norsk.

Noen ganger skal det ikke mer til enn å løfte blikket for at hverdagens tid- og romkoordinater ikke lenger føles like stabile. Vi gir deg observasjonstips fra astronomen Jan Erik Ovaldsen som kan gjøre avstanden til månen litt mindre, mens Sigrid Sandemose har fått tak i et galileoskop og tar deg med på månesafari på den andre siden av jordkloden. Vår reporter Aina Villanger har funnet mannen som kan svare når undringen melder seg – Terje Wahl ved Norsk Romsenter, mens motejournalist Kjersti Staarvik rapporerer fra et tid der moteskapere tok oppgaven med å kle oss opp til romkoloniseringen med et alvor som i dag nærmest betraktes som kitch.

Med kitchbegrepet er det også tid for å gjenreise NRK-produksjonen Blindpassasjer fra 1978, et unikum i norsk science fiction- og fjernsynshistorie. Silja E. Johnson har snakket med manusforfatter (og årets vinner av Kulturrådets ærespris) Tor Åge Bringsværd om tiden, rommet og fantasien. Universets territoriale usikkerhet er tema for Gunilla Klingbergs installasjon Cosmic Matter fra Istanbul-biennalen, som stiller det grunnleggende spørsmålet

– hvem eier månen? Avslutningsvis forenes poesi og vitenskap på nye måter – i utdraget fra Aina Villangers diktsyklus, og i Øyvind Holens intervju med fysikeren Michio Kaku. Kakus vitenskaplige teorier om parallelle universer og ormehull springer ut av en fascinasjon for popkulturens sci-fi, og stiller dermed enda et stort og grunnleggende spørsmål – kanskje er fysikkens grenser like tøyelige som fantasiens?

Maria Moseng og Lina Tosterud

# 1-2/2010

Redaktører: Aina Villanger og Ane Nydal